Historie år for år

Valdres var jevnlig blitt besøkt av fly og flygere lenge før krigen, og det var tydelig at mange gikk svangre med ideen om en lokal flyklubb der drømmen om selv å få være pilot kunne realiseres. En film fra Little Norway fra siste krig ble visstnok opprakten til klubbens fødsel. Selve stiftelsesmøtet ble holdt på Folkvang den 13/12-40, de første medlemmene tegnet og lovene vedtatt. Oversaksfører W incke ble klubbens første formann.

På dette møtet besluttet de å kjøpe tegninger og finer til å bygge det første  seilflyet, en glider av type SG-38. I 1947 ble det  holdt lotteri for å skaffe penger til glideren.

I 1948 glødet interessen enda mer opp, og det ble arrangert dans og basar for å styrke økomomien. Det var seilflyging klubben skulle konsentrere seg om.

I 1949 ble det innkjøpt motor til flyslede, og to glidere til. Det første motorflyet ble innkjøpt.(GV-38 LN-FAP). Status 31/12-49: Tre fly til en samlet verdi av kr. 13.500.

Det første flystevnet ble holdt 27/3-49.  11/12-49 Kom klubben i lufta for første gang med sitt eget fly, glideren SG-38 LN-GBR. Det skjedde i Tisledalen i 24 minus grader med Gotfred Berntsen ved spakene. Han forfrøs seg i ansiktet. I Jan. 1950 brast isen under trekkbilen og den gikk til bunns. Ingen ble skadet, men det ble en kald fornøyelse.

I en periode var Valdres flyklubb kjent for å være landets mest veldrevne og med en høy aktivitet.

26/3-50 ble det igjen   holdt et  stort flystevne på Strandefjorden. Klubben fikk i 1950 en gave på kr. 11.000 av Valderesbataljonen, og pengene gikk inn i det nyinnkjøpte motorflytet LN-FAP. Norske Luftfartsselskaps Dakota "Knut Viking" gikk gjennom isen.

1951 ble et tamt å flygemessig sett, mye på grunn av en voldsom snøvinter og instruktørmangel. Det året ble det også kjøpt en opptrekksbil, en Caddilac av oberskuddet fra offentlige dansefester.

I 1952 ble økonomien dårligere,og det måtte tas opp lån med kausjon fra styrets medlemmer. Utpå våren gikk motorflytet opp i flammer. For forsikringspengene kjøpte de et nytt motorfly, en Piper Cub for 14.000. I 1952 ble også den første flygeleiren på utrovatn og flyging på Klanten.

I perioden 1953-54 ble det tyngre tider. Mindre aktivitet og mager kassabeholdning. Påsken-53 totalhavarerte   Cuben LN-RAO under landing på Sulevatn. Flygeren Trond Kvam pådro seg store skader, mens passasjeren kom heldigere fra det.

I 1954 ble det ingen flyging p.g.a. glideren var defekt. Ny ble innkjøpt  fra Bærum flyklubb, og det satte fart i sporten igjen. Bjarne Bergsung ble formann i 1954, og holdt på i 21 år.

Påskeleirene fikk sin start i -55, en samling fly og flygere som så godt som årvisst er blitt arrangert. Det kom etterhvert deltakere fra Sverige og Danmark. Dette skapte god reklame for Valdres også utenom landets grenser. Det året havarerte glideren LN-GBM på Klanten.

i 1956 ble Henry Sagsveen klubbens første representant i et utveklsprogram, et samarbeidsprosjekt mellom   Norge,Sverige, Nederland, Belgia, Østerrike, Israel, England, Usa og Canada.

I 1957 hadde klubbens flypark 2 stk. SG-38, 2stk. Grunnau Baby,   1stk. SGU-1-19 samt vinsjebussen Sputnik. I 1957 var NRK på besøk og gjorde opptak om klubbens drift som ble en stor begivenhet.

1958 ble et bra aktivitetsår fordi klubben var godt i gang med skoling. 6 mann tok C-diplomen. Bjarne Bergsund fullførte instruktørkurs slik at klubben kunne utdanne seilflygere. Han ble seinere skolesjef.

I 1959 ble det satt i gang bygglederkurs og klubben fikk seilflyet KA- 8LN-GGT. Den ble testet på klanten 31/5-59(15.300 kr.), og det ble finansiert ved støtte fra NAK. Denne og en L-Spatz LN-GAU fikk klubben til odel og eie i 1961.Klubben fikk flyene av Luftforsvaret som eide alle seilflyene NAK disponerte. Første hangaren , en  Tyskergarasje kom i -59. I 1960 hadde de ikke få dugnadstimer for å få reist bygget. Ble først ferdig i -62.

I 1961 ble det innkjøpt J-3Piper Cub,LN-RAK ved andelstegning for kr. 20.000. Rakn ble å se over distriktet i ca 15 år, helt til den ble tatt av et kraftig vindkast da den sto parkert på Strandefjorden påsken-76. 19/3-61 Stor flydag på Strandefjorden med egne og mange tilreisende fly. B.l.a. overflyging med fire jetfly. "Valdres-spretten" ble arrangert første gang i forbindelse med påskeleiren.

Fra -62 utdannet klubben egne flyvere til A-sertifikatet. Det ble også innkjøpt Piper Cub, LN-AEU (37.000.)   I 1963 ble 12 mann meldt til sertifikatprøve. Robert Nilsen ble den første som landet på uranosbreen med seilfly.  I-63 ble det  arrangert 14 dagers seilflykurs med 17 deltakere.

4/4-65 havarerte LN-AEU etter kollisjon med høyspentledning ved Jarenvannet .I -65 deltok Tor E. Frenning og Bergsund som mannskap under VM i England sammen med Harald Høymyr som lånte klubbens seilfly KA-6. I 1964 ble det kjøpt en Super Cub LN-AER (74.800)  I  1965 var det 21 seilflyelever,og 14 avlagte C-diplomer. Deltakelsen på påskeleiren 167 personer og 27 fly.

I 1967 kom skogbrannvakta som gav inntekter i klubbkassa og motorflygerne fikk muligheter til å skaffe seg timer og erfaring.

1968   ble et kronår, et av de beste i klubbens historie. I Påsken -68 havarerte et to-seters seilfly med det tragiske resultat at to gutter fra Oslo omkom. Det ble anskaffet ytterligere en Piper Cub LN-KCW.

I 1971 var det 25 års jubileum. Stor jubileumsfest og innbudne gjester. Bjarne Bergsund fikk NAK`s sølvmedalje. I -71 nok et motorhavari under saueleiting i Lærdalsfjella. Flyger og passasjer kom uskadde fra det. LN-AER ble gjenoppbygd, og er fortsatt operativ. Det ble kjøpt en Super Cub LN-AEH .

24/1-72 ble VFK opptatt som medlem i Norges Idrettsforbund via Oppland  idrettskrets. Litt tilbake i -72 fikk klubben ytterligere oppsving hva motorflyging angår, b.l.a som følge av at LN-AER igjen var operativ etter havariet. VFK sto ansvarlig for arrangement av NAKs vintercup i motorflyging som gikk av stabelen i mars måned på Strandefjorden.

1973 må sies å være en av de beste driftsårene. I det 28. driftsåret 1974 ble virksomheten liggende noe etter i forhold til året forut. Vær og føreforhold må ta mye av skylda. I 1975 ble aktiviteten noe bedre igjen. Skauerud overtok som formann.

I 1976 ble det etablert en egen moddelflygruppe under hovedklubben. Det ble arrangert NM i modellflyging på klanten det året. Det ble også i nnkjøpt  en Piper Tri  Pacer NN-KAS. (45.000)   Klubbens første fire seter. Magne Grøtan overtok formannsvervet. I 1976 hadde klubben 5 seilfly, 1  glider, og fem motorfly.

I 1977 ble Anders Berge formann, og modellflyuke arrangert på Strandefjordisen, som ble en tradisjon.

I 1987 var det offisiell åpning av flyplassen på Leirin, der fikk klubben base med hangar og klubbhus.

1979 ble Torstein Dale formann. Kåre Weeg deltok i seilfly NM,og vant klubbklassen med Pilatus B-4. I påska havarerte seilflyet LN-GAU i Neselva. Piloten klarte seg, men flyet ble sterkt skadet. Kom på vingen igjen i 1990. De to første driftsårene i 1980-årene var tydelig dalende interesse på seilflysiden. I 1981 ble Arne Tobru formann. 1983 ble Kåre Lome formann.Kåre Weeg ble formann i 1984, og det ble et   vellykket flystevne på Klanten 19/8. Samarbeidsopplegg mellom Klanten og Valdres Flyklubb.

I 1985-86 var det Pinse-cup på Thomlevold med bra deltakelse og likeså resultater. Klubbens første cessna 172 LN-DAN, innkjøpti 1985, fireseter med tanke på skoling, turflyging og brannvakt. Det ble også kjøpt et glassfiberfly LS-1 LN-GGE, Pilotus B-4 ble overtatt av et andelslag på fire menn. Torstein Dalen var med i B-NM i -86. I 1986 var det 40 års jubileum, men ble markert 7/11 1987  i forbindelse med åpningen av flyplassen på Leirin. Bjarne Bergsund ble overrakt NAKs gullmedalje for lang og tre tjeneste, og Kåre Weeg påskjønnet avNAK for sin lange og tro tjenestei flyklubben.

1987 ble et merkeår. Klubben satte ned sin egen Leirinkomite som skulle ivareta klubbens interesser i forbindelse med det nye anlegget. VFK hadde ansvaret for flystevnet 31okt.på åpnpingsdagen til Fagernes Lufthavn og Søndag 1/10. Det ble et vellykket stevneprogram. Av lokale innslag : bilopptrekkav seilfly, Tollefshaugen med svigermora som tok seg en slags flytur, en vinglete tur rundt flyplassområdet, en flyging til skrekk og advarsel.

I 1988 ble Odd Einar Solheim formann. P.g.a. Leirin kom seilflygingen i gang allerede i Febr. Et andellslag innen klubben kjøpte en motorglider, Dimona LN-GMZ

I 1989 ble luftsportens dag arrangert på Leirin. Året  ble bra, motorflyging over snittet. Mye brannvaktflyging. I 1989 ble hangar og klubbhus utleid til Royal Marines tor første gang, og det ga inntekt i klubbkassa.

I 1990 ble Kåre Lome klubbformann igjen. Grunnet isforholdene måtte påskeleien flyttes til Leirin. Flydagen 1990 ble avviklet på Leirin, et  flymessig og økonomisk godt stevnearrangement. Klubbens Super Cub LN-AER gikk gjennom isen ved påsketider p.g.a en dårlig råk i isen. Ble reparett og kom i drift igjen etter få dager.

1991 var det et flott påskevær og det  ble en svært aktiv flypåske på Strandefjorden. Skjærtorsdag kom det 40 motorfly på besøk. NRKs Norge Rundt laget en fin reportasje. I 1991 ble Fly In (Høstens vakreste eventyr) ble arrangert for første gang.

I 1992 kom Klubbavisa ut med navnet Cavok(Clouds and Visibility OK). Påsken -92 havarerte glassfiberseilfly LS1 LN-GGE under hangflyging i Røn. Flyet ble totalskadd, men flygeren fikk bare beskjedne skader.  I 1993 var en av klubbens motorflygere uheldige med propellsving. I Påska groundloopet klubbens nyervervede Maule LN-AEU under landing på Leirin. Fikk store skader. Ingen personer ble skadet. Reparert og tatt i bruk om sommeren.Men etter ei ukes drift havarerte Mauln under landing på Reinsvoll p.g.a. feilmontering av siderorswiren. LN-AEO ble erstattet med en Piper Cerokee LN-FOK som går mye på sleping i klubben. Enda et havari i August-95 da C-172 LN-DAN havarerte under avgang fra flystripa ved Wadahl i Gudbrandsdalen etter møte med kraftledning. LN-DAN ble totalvrak, men erstattet med en ny C-172 LN-MTM.

1993 er økonomien fortsatt meget stabil, og klubben er gjeldfri overfor låneinstitusjoner.  1994 ble et middels bra år. Redusert glød og sviktende interesse lokalt for å drive med seilflyging må settes som årsaksfaktor. I 1994 ble Fly In 14 dager forsinket og med historisk besøk av den gamle jetjagerenVampire fra siste krig, selvfølgelig for første gang på Leirin.

1995 ble et tradisjonelt år. Klubben fikk sin første utdanndede seilflyinstruktør på hele 10 år.(Sven Ordredalen) Asle Stølsdokken ble formann.

Nok en gang skinner det gjennom at klubben sliter noe med aktiviteter og likeså med rekrutteringer,selv om rett nok små lyspunkt øynes. Men en aktivitet innen den tradisjonelle del av virksomheten trekkes fram som ryggraden- vårleirene på utrovatn.

1